Hei.
Fikk et spørsmål her på bloggen fra Nina, som lurte på dette:
"jeg har veldig lyst til å flytte på hybel 2 timer unna her jeg bor, pga kjærsten min bor der og jeg har lyst til å starte et nytt liv der. jeg trives så utrolig godt der med hans familie og nye venner. er selv bare 16 år, (1995) modell, det er ungt ja men føler en trang til å flytte dit for da får jeg fokusert mer på skolen for da har jeg han i nærheten, selvfølgelig skyper vi og snakker myyye sammen på dagen men er noe helt annet å bo der. så må ta en alvorsprat med mamma før 1. mars men vet ikke hvordan jeg skal begynne den ? har du noen tips? "
Først vil jeg bare si at syns det er gøy å få slike spørsmål, om det er flere der ute som lurer på ting er det bare å spørre!
Akkurat hvordan du skal begynne denne alvorspraten med moren din er jeg usikker på. Et forslag er at du rett og slett siet at du vil ha en prat med henne om noe som er veldig viktig for deg og be henne lytte til hva du har å si. Hvis hun er av det avbrytende slaget (dvs sier nei etter første setning) kan du legge litt vekt på at du må få forklare ferdig først.
FØR du setter deg ned med moren din bør du sette deg ned selv og finne gode argumenter for å få flytte. Personlig så vet jeg godt at avstandforhold er vanskelige og man savner hverandre mye. Hvor mye mer fokusert på lekser du vil bli av å bo på samme plass er kanskje noe tvilsomt? Hvis dette vil gjøre deg gladere i hverdagen, som gjør deg mer motivert til å prestere er jo det bare et pluss.
(Forsto det slik at du ikke skal bo sammen med han?)
Tilbake til argumenter.
Prøv å få frem fordeler i forhold til skole og ikke at du dør av lengsel etter din store kjærlighet.
Venninna mi Kristine flyttet inn med kjæresten (hun bodde hjemme), familien hennes bor på samme plass da. Et argument hun kom med er at man får en sjans til å lære å klare seg selv. For deg er det to timer unna, men det er ikke så langt, derfor blir det jo som en test også. På grunn av at når du blir eldre vil du kanskje reise langt bort for å studere, da har du mest sansynlig ingen familie eller venner der for å hjelpe deg.
Håper dette hjalp litt i allefall?
Og, det kan nok være lurt å ta denne samtalen så fort som mulig i tilfelle moren din trenger litt tid for å bearbeide dette, hehe.
Lykke til og husk å tenk deg godt om <3
Hallo.
